Verktøy 3a, se side 78 i boka;

V-bevegelse i stående

Som nevnt i teksten til verktøyet stopp – rolig i sittende, er det å stanse framdriften i bevegelser mest effektivt for å få bedre kontroll på tankekjør og lammende følelser. Her fortsetter denne innlæringen, nå med høyere balansekrav. Det betyr i stående posisjon.

Se på filmen. Samle deg, bli mer tilstede her og nå ved å stanse en mulig akselerering av stressfølelsen med å stoppe fysisk, stopp (hendene markerer). Se ned i gulvet mellom føttene. Før hendene opp på magen og lag en håndskål. Flytt oppmerksomheten (synet) opp i håndskålen mens du sier rolig og dreier føttene litt utover slik at de former en V. Gjør en sidebevegelse der tyngden forflyttes fra sentrum til framfoten og tilbake. La oppmerksomheten (synet) hvile i håndskålen hele tiden. Si setningen det tar - den tida det tar. (Bruk dialekt om det er bedre). Gjenta minst to ganger til hver side. Frys bevegelsen på hver tar.

NB! Alternativt kan du si 1-2, 1-2 osv. Frys i så fall bevegelsen et øyeblikk i sentrum på 2.

La så synet følge håndskålen når den senkes og la synet falle videre loddrett ned i gulvet mellom føttene når fingrene skilles – som om håndskålen nå er i gulvet. Før hendene ut på yttersiden av lårene og marker ferdig ved å trykke hendene mot lårene. Stå et avventende øyeblikk før du går noen skritt med hender på lårene og oppmerksomheten nær. Så slippes hendene og hodet heves litt.

Øv helst med hørbar stemme under innlæring. Kan andre høre deg, snakker du inni deg.

Når du har lært verktøyet, vil bare det å samle oppmerksomheten i håndskålen (eventuelt med et lite stopp-klapp på lårene først) og si rolig (gjerne inni deg), kunne gi en følelse av ro og økt tilstedeværelse. Etter hvert blir det naturlig å gjøre V-bevegelser i stående. Bare pøs på. Store eller små V-er, alt etter situasjonen du er i. Små når du for eksempel prater med en annen. Taktriffet gjenkjennes uansett. Viktige hukommelsesspor er satt. Du kan nyttiggjøre deg hint (hint = gjenkjennende deler av det hele).

Tips: Øv gjerne på do etter tissing. Repeter det flere ganger om dagen for å kunne det godt. Noen liker å beholde det som et fast morgenritual. Slik fungerer det forebyggende. Øk innsatsen ved behov. Begynner V-bevegelsen etter hvert å gå av seg selv?

Faller oppheiste skuldre ned? Løsner en stiv nakke? Dempes indre uro? Bedres konsentrasjonsevnen? Blir setningen i V-bevegelsen et slags mantra? Greier du lettere å ta en ting av gangen? Mer orden i hodet?

 

Verktøy 3b

Små v-bevegelser

Når originalutgaven av V-bevegelsen er lært, vil det å pøse på med kun v-bevegelser, store og små, bli mer og mer naturlig. Størrelsen på v-bevegelsen må tilpasses situasjonen. Taktriffet gjenkjennes uansett. Taktmotoren over føttene opprettholdes. Stivhet i rygg og legger unngås og mental våkenhet opprettholdes, til og med skjerpes.

Viktige hukommelsesspor er satt. Du kan nyttiggjøre deg hint (hint = gjenkjennende deler av helheten). Se også teksten til originalverktøyet.

Etter hvert blir v-bevegelsen - som dyrker to-takten over føttene - mer og mer en selvfølge. Kanskje klarer du etter innøving å pusse tenner mens taktbevegelsen bare går over føttene?

Se på filmen. Her gjøres en liten v-bevegelse i mange repetisjoner (fortsetter etter behov). Utførelsen er så diskret at den kan gjøres under en samtale med en annen. Svært nyttig. En stor V her ville virke forstyrrende. Oppmerksomheten kan flyttes ut, vendes mer inn, veksle, hendene er frie. Men motoren går.

Vi står stille oftere enn vi har tenkt over i løpet av en dag. Må vente. Må avvente. Må utøve tålmodighet. Må tåle å bli på stedet. Denne fungerer i køer, også i mer trange posisjoner.

Det er utvilsomt lurt å la mobilen få ligge i fred innimellom og bare rolig være i en vente-bevegelse. Må du fylle hvert øyeblikk med noe som antakelig er uviktig? La hodet få hvile litt. Tenk så mange øyeblikk for eksempel småbarnsforeldre må vente. Ikke dumt å kunne dempe utålmodigheten med denne enkle innsatsen. Ikke hisse seg opp unødig, ikke alltid stikke hodet ned i mobilen. Det går faktisk an å hvile i v-bevegelsen.

Vi blir påminnet realiteten: det tar, den tida det tar.