Verktøy 5

Rolig tissing

NB! Effekt av dette og påfølgende verktøy er avhengig av at mobil og annen forstyrrende aktivitet legges helt bort. Du må konsentrere deg om det som skal skje akkurat nå.

Når vi går på do for å tisse, kan vi bruke situasjonen som en læringsarena. At det skjer intimt og usensurert bidrar sterkt til god effekt. Tissing er vår ærligste stress-referanse. Her kan vi ta oss selv på fersken. Utført skikkelig, kan vi oppdatere den mest grunnleggende av alle læringsformer: å lære av erfaring. Håndens ansvar for å tydeliggjøre årsak-virkning skarpstilles. Slik sikres også eierskapet til oss selv.

Om vi deler verktøyet opp i to hoved-deler blir det lettere å beskrive.

Del 1: Selve tissinga skal foregå uten press og ideen om å skynde seg. Det er neppe tilfeldig at det heter vann-lating. Å tisse er en svært viktig biologisk funksjon. Altfor mange sliter med irritasjoner i urinvegene som blærebetennelse, sopp, urinretensjon, urge (klarer ikke å utsette tissing) osv. Dette er ofte en konsekvens av stress-tissing. Om vi derimot er tilstede her-og-nå under tissinga, kan vi finne ro og komme i læringsmodus.

Del 2: For å komme opp til sittende fra den framoverlente stillingen under selve tissinga, må hendene ta ansvar for de enkelte sekvensene. Steg for steg skjer det i et mønster som minner om barnets bevegelser fra kryping, via krabbing til sittende. Hånden gis på denne måten tillit. Vi lærer å stole på hendene. Når vi eksakt sier hva vi gjør, vil verbene i kommando-form utgjøre håndens fire grunnleggende funksjoner. Bildet av håndens funksjoner i hjernen sikres. Hva jeg gjør og hva som skjer som et resultat av hva jeg gjør, skal fylle hele oppmerksomheten. Ved hjelp av hendenes innsats ender vi i sittende, avslappet og stabil.

Se på filmen.
I del 1 rigger du deg til med støtte på underarmene og avslappete foldete hender (kan fatte om tommel som i grip/slipp). Lukk øynene i det du vender hodet inn og sier inn. Under selve tissinga sier du: Nå(!) – tisser jeg og anti-stress-setningen det tar, den tida, det tar: - å tisse. Det gjør det lettere å fylle oppmerksomheten med det som pågår og slik minimalisere avsporinger. Om du har mye urin, kan du gjenta noe. Bruk gjerne dialekt. Kanskje merker du at det er lurt å vente på en etter-skvett. Marker ferdig ved å klemme hendene sammen. Dette markerer også en endring i fokus fra selve tissinga til hendene.

I del 2 skal den viktige tett-på-seg-sjøl-samtalen fortsette. Behold øynene lukket til du må se for å ta papir. Gni/press ned en og en hånd under bevegelsen skrått bakover til knærne på 1-2. Forbli lav. Lag en liten sats ved å senke deg kjapt litt ned før du skyver deg opp fra hendene på kommandoen skyv. Som en konsekvens av skyvet vil fingrene strekke seg litt og sprike. Krum deg (haka godt inn), len deg langt bakover og lås stillingen med et godt klogrep grip. For å teste om du virkelig henger i klogrepet, kan du prøve å slippe det. Får du et søkk/fall bakover bekrefter det at du faktisk stoler på at hendene sikrer deg. Når du sier trekk, trekker du deg litt nedover skrått mot gulvet. Skjer det kun ved hjelp av hendene, vil du merke at albuene bøyes utover (litt mer alburom). Når du slipper grepet og sier slipp, vil hendene ligge avslappet på lårene og du glir automatisk litt tilbake. Hvis du må ta i for å komme bakover, har du antakelig trukket deg for langt slik at du blir framtung. Unngå det. Vent et øyeblikk før du strekker deg godt opp uten å heve hodet. Avvent litt før du faller ned på bakrumpa. Da vil gjerne hodet naturlig heve seg litt. Hos de fleste vil pusten følge på i denne siste opp- og ned-bevegelsen. Sitt litt før du åpner øynene og er klar for avrundingen.

Under oppreising og påkledning sier du det tar, den tida, det tar: - å kle på meg.

Vær disiplinert. Bestem deg for å tisse skikkelig noen ganger i løpet av dagen (for eksempel om morgningen, etter arbeidsslutt, før du legger deg, eller «alltid»…).

Kommentar: Ikke bare er selve roen under tissinga gull fordi blæra får gjøre jobben sin i fred og vi øver på å unngå unødige avsporinger, men de fire ordene knyttet til håndens oppgaver skyv, grip, trekk, slipp minner om det som skjer generelt i livene våre. Det gjelder både i handlinger alene og i samspill med andre. Når håndens funksjoner framstår tydeligere for oss, vil det også gjøre håndteringen av livet lettere. Det er fra hånden vi skal lære tydelige forskjeller. Fra det nære og konkrete til det mer komplekse.

Noe av det geniale her er at vi eier vår egen fasit. Skjer det jeg forventer skal skje når jeg gjør slik eller slik? Det er ikke andre som skal eie fasiten for oss. Når vi hermer slik etter barnets utvikling fra kryping via krabbing til stabilt sittende, forbereder vi oss på å reise oss og «ta med oss» denne avslappete stabiliteten i overkroppen til stående og gående når balansekravet øker. Det er betingelsen for å gå i rytmisk flyt mot en oppgave.

Ved å gi tillit til hendenes presise innsats, lærer vi å stole på dem. Dette mener vi er en av bunnproppene for å utvikle god tillit til seg selv: selvtillit.